En lavere andel av aleneboere enn folk ellers, vurderer helsa si som god. Spesielt etter at de har passert 30 år. Dette kommer fram av en undersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå.

Undersøkelsen viser også at fedme, røyking og psykiske plager er mer utbredt blant de enslige enn i befolkningen for øvrig. Det er en opphopning av sykdom, uførhet og tidlig død, spesielt blant enslige menn og særlig i senere faser av livet, sier Jorun Ingeborg Ramm, seniorrådgiver ved Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå, som står bak rapporten "Aleneboendes levekår", konkluderer ikke i forhold til hva som gir dårligere helse blant enslige. – Det er vanskelig å vite om det å bo alene gir dårligere helse, eller om dårlig helse i utgangspunktet fører til at man bor alene. Statistikken gir ikke årsaksforklaringer.

Det blir hevdet at det å leve i parforhold gir mer struktur i tilværelsen. Manglende regelmessighet og struktur kan gi et livsmønster som påvirker helsen negativt. Rapporten viser at dobbelt så mange aleneboere har psykiske problemer sammenlignet med personer som bor i hushold med flere personer. Verst er de psykiske belastningene for aleneforsørgere. – Forbruk av medikamenter som sovetabletter, beroligende medikamenter og antidepressiva er nesten dobbelt så høyt blant aleneboere over 30 år, sammenlignet med personer i samme aldersgrupper som bor i hushold sammen med andre, sier Ramm.

Stadig flere aleneboende

Rundt 900 000 av befolkningen regnes som aleneboende. Det er en befolkningsgruppe som har vokst markert de siste 15-20 årene. Økningen skjer særlig blant de yngre, og skyldes tidligere utflytting fra foreldrene, senere etablering med familie og flere oppløsninger av samliv. Gruppen er sammensatt. Kvinnene er i overvekt blant de eldre, mennene blant de yngre. I aldersgruppene over 30 år, og særlig blant de eldste, er det å bo alene oftest noe som varer.