Logg innLogg inn


   
 
 
 
 
 
 
 

Artikler og nyheter fra fitness- og helseverdenen!

 

Relaterte artikler

1

Ble frisk – syklet Styrkeprøven


For ti år siden fikk Frede Schmidt (50) fra Sønder-Jylland leukemi. Han lovte seg selv at hvis ha... »  Les mer om

2

Mer behagelig trening med kaffe


Et par kaffe kopper før du trener virker oppkvikkende, og kan redusere ubehaget i musklene ved in... »  Les mer om


Livsstil og stress

Helse

Skrevet av:
Nikolaj Lehman ( www.jui.dk )
Livsstils coach, pedagog og foredragsholder innenfor helse etc., personlig trener, cand.polit. i miljø og kjemi.

Et sunt og godt liv er ikke bare et liv uten sykdom. Det er mange friske mennesker som ikke er sunne eller som ikke har et godt liv. Et godt liv, er et liv på toppen. Et liv der du har glede av kroppens maksimale kapasitet. Det er overraskende få som er klar over hvor liten del av kroppens kapasitet de utnytter og opplever. Det er enda mer overraskende at så få av dem som er klar over det, faktisk gjør noe med det.

Alle har opplevd dager da alt går glatt. Man er i strålende humør, føler at man svever, er frisk og full av energi. Arbeidet er spennende, du gleder deg over en rekke ting. Du er overbærende og alt ser ut til å lykkes. Sånn burde man ha det, det meste av tiden. Det er faktisk mulig. Det handler kun om energi. Det skal energi til for å være frisk, til å arbeide, energi til å ta seg av familien, energi til fysisk aktivitet, energi til å være glad, energi til å være sosial, energi til å spise ordentlig og så videre. Ikke nok med det, det skal være energi i reserve, til å motstå eventuelle negative påvirkninger og hendelser.

Det gjelder derfor å akkumulere så mye energi som mulig. Det kan gjøres ved å opparbeide energi, men helt klart også ved å begrense energitapet. Energitap kan minskes ved å fjerne eventuelle lekkasjer (uhensiktsmessig livsstil, feil kost, stress osv.), og ved å optimere energiforbruket. Man kommer nemlig ikke utenom å skulle bruke energi for å leve, men man kan forbruke energi på mange måter. Man kan velge å sykle til jobben på en sykkel med skeive hjul, eller på en sykkel med avbalanserte hjul. Ruten er den samme, men energiforbruket er forskjellig.

Det er mange former for energi. Mat er energi, både på godt og vondt. Søvn er energi. Penger er energi (vi er som regel i litt bedre humør når månedslønnen velter inn på kontoen). Energi kan altså opparbeides og bespares på mange forskjellige måter. All påvirkning kroppen daglig utsettes for (mat, søvn, stress, mosjon, tanker osv.), er en eller annen form for energi. Spørsmålet er bare hvordan denne energien påvirker kroppen; positivt eller negativt? Oppsparing eller sløsing? Inntekt eller utgift? Det er derfor vesentlig å ha forståelse for hvordan kroppen reagerer på forskjellige former for påvirkning.

Kroppen kan betraktes som en bankkonto, hvor det til enhver tid er en bestemt mengde ressurser (penger) tilgengelig. Disse ressursene skal benyttes til å utføre livsnødvendige og daglige funksjoner. Mengden av tilgjengelige ressurser på kontoen bestemmes av summen av inntekter og utgifter på kontoen. Inntekter som får kroppens ressurser til å øke, er for eksempel sunn og næringsrik kvalitetsmat, nok vann, nok søvn, fysisk aktivitet og positiv tankegang. Utgifter som trekkes fra kontoen, omfatter for eksempel næringsfattig mat, for lite vann og søvn, mangel på aktivitet, stress, overforbruk av uhensiktsmessige produkter (alkohol, tobakk mm.).

Kroppen har en fantastisk evne til å vedlikeholde og gjenoppbygge seg selv. Derfor kan den tåle utskeielser, som litt alkohol av og til, søtsaker, eller for den saks skyld hard trening. Den kan, til tross for dette, kun vedlikeholde seg selv proporsjonalt med hva den har av ressurser. Desto flere ressurser som er til rådighet, jo større mulighet er det for vedlikehold og gjenoppbygging. Sett i relasjon til bildet av kroppen som en bankkonto svarer det til, at kroppen har en fast rente, som gir en avkastning proporsjonal med saldoen på kontoen. Med flere inntekter enn utgifter på kontoen, stiger saldoen og dermed også renteavkastningene, hvilket igjen får saldoen til å stige. Blir mengden av negative påvirkninger (utgifter) redusert og mengden av positive påvirkninger (inntekter) økt, oppbygges en solid konto. Kroppen kan dermed hele tiden bli bedre, hvis den har de nødvendige ressursene. Dermed kan små spredte utskeielser bedre tolereres uten fare for kontoen.

Hvis kontoens ressurser synker (på grunn av for store utgifter), blir avkastningen ved samme faste rente lavere. Kroppen har dermed mindre å gå på. Så lenge renteavkastningen er større enn utgiftene, det vil si at man i forveien har et stort ressurslager, vil kroppens konto ikke være i fare. Det viser hvor viktig det er å ha overskudd! Hvis utgiftene blir større enn det rentene kan innbringe, medfører det et markant fall i ressursene. Er det snakk om utgifter med en fast størrelse, blir fallet i ressursene større etter hvert som avkastningen på rentene blir lavere.

Det handler dermed om å optimere omsetningen på kontoen sin; redusere utgifter i form av å sørge for et lavere energitap og øke inntektene i form av økt energioppsparing. Det handler i mange tilfeller primært om å redusere mengden av påvirkning som gir en form for stress i kroppen. Stress kan komme fra forskjellige kilder og ha mange former. Stress er ikke kun det vi kjenner fra arbeidet. Stress kan komme fra fysisk trening, mat, vann, søvn osv. Å forstå hvordan en gitt påvirkning blir oppfattet av kroppen som stress, krever en forståelse for kroppens fysiologiske reaksjon på påvirkning, den såkalte stressmekanismen.

Stressmekanisme

Kroppen er en fantastisk organisme; dels på grunn av dens kompleksitet, dels på grunn av dens ufattelige integritet. Et integrert system er karakterisert ved et perfekt samspill mellom alle deler av systemet. Selv om kroppen består av mange forskjellige system (muskler, organer, immunforsvar, nervesystem osv.), er disse sammenvevd i et tett samspill av kjemiske, biokjemiske, elektriske og mekaniske prosesser.

I kroppen foregår det hvert sekund utallige prosesser som er med på å opprettholde liv. Disse prosessene styres av det nevnte samspillet mellom kroppens fysiologiske system. Alle systemene er innbyrdes avhengige og påvirkelige. Påvirkning av et system har innflytelse på et eller flere av de andre systemene. Det er som en serie av kar som har forbindelse, og som er fylt med vann. Helles det mer vann i et av karene, stiger vannstanden også i de andre. Et eksempel på innbyrdes påvirkning er tanken på en forestående prestasjon, som en eksamen. Tanken påvirker hjertet, som slår raskere, og en følelse sprer seg i magen. Sultfølelsen påvirkes, og kanskje stiger trangen til søtsaker. Denne velkjente situasjonen avspeiler tydelig samspillet mellom forskjellige deler av kroppen.

Kroppen utsettes daglig for en lang rekke påvirkninger, herunder fysisk aktivitet, støy, kulde, varme og så videre. Enhver påvirkning dytter kroppen mer eller mindre ut av balanse. Kroppens reaksjon vil alltid, så vidt mulig, være å gjenopprette denne balansen. All påvirkning på kroppen, kan betraktes som en form for stress, som enten kan ha en positiv eller negativ innvirkning. Det er ikke stresset eller påvirkningen i seg selv som er positiv eller negativ, det er snarere kroppens respons på den. For eksempel gir fysisk aktivitet i noen tilfeller en positiv respons, og i andre tilfeller resulterer den i belastningsskader.

Selvom ordet stress er et negativt ladet ord, vil det her bli benyttet som betegnelse for enhver påvirkning, uansett om den har positiv eller negativ innvirkning. Mekanismen bak kroppens stressrespons vil i mange tilfeller være den samme uansett stresstype. Som vi vil se i det følgende, er det oftest stressresponsens varighet, som har betydning for hvor vidt stresset resulterer i et positivt eller negativt utfall.

Stressresponsen

For å kunne forstå mekanismene bak stressresponsen og dens innvirkning på kroppsfunksjonene er det nødvendig med en beskrivelse av kroppens forskjellige fysiologiske system, herunder nervesystem, hormonsystem, immunsystem og så videre.
Nervesystemet og hormonsystemet er kroppens kommunikasjonssystem. Det er hjernen, ryggmargen og resten av kroppen som kommuniserer. Hver handling i kroppen, bevisst eller ubevisst, starter som regel med en aktivering av nervesystemet som via nerver sender en beskjed til et spesifikt sted. Det kan være et organ (lever, hjernen, hjertet osv.), en kjertel (binyre, bukspyttkjertel eller lignende) eller annet vev (muskel, hud osv.). Beskjeden medfører utskillelse av et spesielt hormon, som kan betraktes som en kjemisk budbringer. Hormonet setter seg etterpå på overflaten av celler eller vev og iverksetter dermed en spesiell prosess, som kan være en muskelsammentrekning, fordøyelse, en følelse eller utskillelse av et annet hormon som har sin virkning et annet sted. Hvert hormon åpner mulighet for en spesiell prosess i det gjeldende vevet og det finnes mange forskjellige hormoner.

Prosessene i kroppen er mer eller mindre enten bevisste eller ubevisste. For eksempel er muskelsammentrekninger som forårsaker bevegelser, som regel bevisste, mens styring av fordøyelsen er ubevisst. Nervesystemet kan dermed deles opp i to system, nemlig det somatiske nervesystemet som kontrollerer bevisste handlinger, og det autonome nervesystem, som er mer eller mindre ubevisst (selv om aktivisering av hjertets pulsslag foregår ubevisst kan man øke det bevisst ved for eksempel å tenke på noe opphissende). Det autonome nervesystemet er til for at vi skal ha overskudd til å bevege oss eller tenke på andre ting. Hvis vi bevisst skulle styre åndedrett, hjertet, fordøyelsen, søvnen, immunforsvaret og så videre, ville vi ikke ha overskudd til noe særlig annet!

Det autonome systemet kan ytterligere deles opp i to undersystem som er hverandres motsetninger. Det ene systemet som kalles sympaticus, styrer alle prosesser som er forbundet med aktivitet, kriser eller det man tror er en krise. Sympaticus aktiveres når vi står opp om morgen, når vi er fysisk aktive, stressede, redde, skal forsvare oss, er oppstemte, er mentalt skarpe og analytiske, eller skal ha sex. I sånne situasjoner sender sympaticus beskjeder som frigjør hormoner som gir hurtigere hjerteslag og åndedrett, som øker blodtrykket, nedbryter fett- og kullhydratdepoter, samt vev i kroppen, for å mobilisere energi (kalt katabolsk prosess), sender blod til arbeidende muskler, øker svetteproduksjonen eller gir gåsehud. Sympaticus blir ofte betegnet ”fight or flight-systemet” (kjemp eller flykt), og henviser til situasjoner hvor det er nødvendig å være handlekraftig.
I den andre enden av skalaen finner vi parasympaticus, som er sympaticus sin diametrale motsetning. De er som natt og dag. Parasympaticus styrer prosesser forbundet med ro og avslappet tilstand, søvn, fordøyelse og kreativitet. Beskjeder fra parasympaticus og tilhørende hormoner, får hjertet til å slå langsommere, senker blodtrykket, sender blod vekk fra muskulaturen og til organer, iverksetter fordøyelse, sørger for oppbygging av vev (bl.a. muskler) og energidepoter (kalt anabolsk prosess).

Det er sjeldent at begge systemene er aktive samtidig. Det ville tilsvare å tråkke på bilens gass og brems samtidig. For å illustrere vekselvirkningen mellom de to systemene kan man forestille seg følgende situasjon: Du har kjørt ut på landet for å nyte en piknik på en eng sammen med kjæresten din. Maten er akkurat inntatt og dere nyter den rolige og avslappende stunden. Her er parasympaticus dominerende. Blodet strømmer til mage og tarm hvor fordøyelsen er i gang. En følelse av nesten handlingslammende ro brer seg i kroppen. Plutselig begynner det å tordne og pøsregne. Med en gang tar sympaticus over. Pulsen stiger, fordøyelsen stopper og blodet sendes til de musklene som skal hjelpe deg med å spurte til bilen. Du er klartenkt og handler raskt og med presisjon. Du rekker å pakke teppet og kurven sammen uten å glemme noe. Du løper av sted samtidig med at du både tar på deg jakka og finner frem bilnøklene. I løpet av kort tid sitter du og kjæresten i bilen i le. Hvis parasympaticus hadde fått lov til å fortsette vil du ikke nådd fram til bilen før det var holdt opp å regne!
Aktivering av sympaticus er kroppens stressrespons i positiv forstand. Sympaticus er livsnødvendig, idet den gjør oss i stand til å håndtere krisesituasjoner. Uten den ville vi ikke eksistere i dag. Stressende situasjoner er faktisk til gagn for kroppen, idet de trener sympaticus, som lærer av det og gjør at kroppen blir bedre til å håndtere situasjonene fra gang til gang. Som vi vil se senere er stress kun til gagn, hvis det avløses av tilstrekkelig lange perioder med dominerende parasympaticus. Systemet skal med andre ord restituere for at det kan fungerer optimalt og bli bedre.

Den biokjemiske prosess

Den måten kroppen reagerer på stress i dag, er fysiologisk og biokjemisk sett, den samme som for titusen år siden. Det som er annerledes i dag, er typen av stressfaktorer vi utsettes for. Den gang oppstod det ofte stressende situasjoner av livstruende karakter, i form av at man måtte forsvare seg mot dyr og fiender, jakt på føde og så videre. Det var snakk om en mer akutt form for stress av forholdsvis kort varighet. Stressfaktorer i dag er av en annen karakter. Ofte med lavere intensitet, men av lengre varighet. Kroppens respons på stress er den samme uansett hvilken type stress. Forskjellen ligger i varigheten. Vi er primært skapt til å håndtere akutt stress av kort varighet, da det er slike forhold vi har tilpasset oss. Evnen til å overleve er forbundet med kroppens evne til å reagere på akutte stressituasjoner. Som vi vil se senere er det nettopp stressets varighet, som er avgjørende for hvor godt kroppen håndterer stress. Under beskriver vi hva som skjer fysiologisk sett, når kroppen utsettes for stress. Som nevnt tidligere fører aktivisering av nervesystemet alltid til frigivelse av en kjemisk budbringer nemlig et hormon. Det er spesielt disse hormonene som beskrives, idet deres virkning på kroppen gir en forståelse for hvordan kroppen håndterer stress.

For å gjøre det helt klart, tar vi utgangspunkt i forrige eksempel, hvor du blir overrasket av regnet. Det første trinnet i stressresponsen er, at sansene dine (syn, hørsel og så videre) registrerer den stressende situasjonen. Nervesystemet kommuniserer denne informasjonen fra sansene til hjernen, og sympaticus aktiveres. Aktiviseringen av sympaticus gjør at hormonene adrenalin og noradrenalin frigis fra blant annet binyren, som har som oppgave å øke hjertepulsen og blodtrykket. Samtidig sendes det et signal om å stoppe fordøyelsesprosessen; blodårene til mage og tarm innsnevres så mindre blod strømmer til. Det samlede formålet er å øke tilstrømmingen av blod til de musklene som skal reagere på situasjonen. Blodet transporterer oksygen og næring til musklene, så det kan produseres energi til muskelarbeid. Dette skjer i løpet av ganske få sekunder etter at stresset er blitt oppfattet. Du er nå klar til å yte det som skal til for å komme deg ut av situasjonen.

Det andre trinnet i stressresponsen består av at det skjer en kjedereaksjon med utløsing av en rekke hormoner forskjellige steder i hjernen og kroppen. Noen av disse hormonene (dopamin, endorfin) får deg til å tenke klart og minsker opplevelsen av smerte. Etter noen få minutter utløser binyren en type hormoner kalt glykocorticoider, herunder cortisol som transporteres via blodet, ut til resten av kroppen. På dette tidspunktet er du muligens allerede inne i bilen, og faren er over. Cortisolens funksjon er å øke nedbrytingen av vev, sukker og fettdepoter. Det skaffer energi til de musklene som har utført det harde arbeidet, for hermed å fylle depotene opp igjen. I noen tilfeller kan det være behov for å arbeide videre. Man kunne forestille seg at du hadde parkert bilen et godt stykke unna. Cortisol nedsetter også aktiviteten i immunforsvaret for å begrense inflammasjoner/betennelser i vev, som eventuelt er kommet til skade under stressreaksjonen. Cellene blir dessuten mer eller mindre insulinresistente ved tilstedeværelse av cortisol. Insulinet sin rolle er å lagre energi. Det er det motsatte som for cortisol, som skal mobilisere energi. Disse to hormonene er så å si antagonistiske i forhold til hverandre. Virkningen av cortisol kan vare opp til en time etter at stresset ble utløst, selv ved korte stressopplevelser. Ved stresspåvirkning av lengre varighet, økes varigheten av cortisolens virkning tilsvarende.

Denne stressresponsen, som er beskrevet veldig forenklet, er en flott overlevelsesmekanisme. Det første trinnet i prosessen sikrer en hurtig reaksjon ved å øke hjerte- og karsystemets aktivitet, som svar på det økte behovet for fysisk aktivitet. Det andre trinnet sørger for, via cortisol, å mobilisere næring, dels til en eventuell vedvarende fysisk anstrengelse og dels og i særdeleshet, til det etterfølgende behovet for å gjenoppbygge energilagrene bestående av ATP. Cortisol viser seg i tillegg å ha en appetittvekkende effekt, noe som understreker behovet for gjenoppfylling.

Vedvarende stressrespons

Du skal være lykkelig for å ha en slik mekanisme, men du skal være vel så lykkelig for at den ikke holder det gående for lenge. Dette av grunner som vi gjennomgår under. Stressmekanismen er nemlig like effektiv til å håndtere akutte stressituasjoner, som den er problematisk i forbindelse med stresspåvirkninger av lengre varighet .
For det første er det ikke hensiktsmessig å opprettholde en økt kretsløpsaktivitet over lengre tid (heller ikke små økninger), fordi det kan medføre vedvarende blodtrykksforhøyelse med tilhørende hjerte- karproblemer. Derfor er en forhøyet hvilepuls uhensiktsmessig. For det andre ønsker man ikke å ha cortisol for lenge i blodomløpet. Cortisol er et hormon som kan innvirke på mange typer celler i kroppen. Dessuten tar det lang tid for kroppen å nedbryte cortisol. Jo lengre stressituasjonen varer, desto større mengde cortisol produseres det. Dermed tar det lenger tid før nivåene er nede på normalnivå igjen. Forhøyede mengder av cortisol i kroppen over lengre tid, har vist seg å ha følgende effekt:

  • Svekkelse av immunforsvaret: Cortisol har en såkalt anti-inflammatorisk virkning, dvs. den forhindrer immunforsvaret i å bekjempe fremmedlegemer (bakterier, virus mm.). Cortisol brukes blant annet i medisinsk behandling mot inflammasjoner. Det er derfor man ofte blir syk etter en stresset periode (eksamener, arbeid osv.).
  • Nedsatt produksjon av sexhormoner og nedsatt sexlyst.
  • Økt risiko for utvikling av insulinresistent/type II diabetes på grunn av cortisolens antagonistiske effekt på insulin.
  • Økt appetitt, spesielt på kullhydrater (søtsaker, brød, frukt mm.): Et økt inntak av raske kullhydrater som ikke kan lagres på grunn av cortisol omdannes til fett i leveren og deponeres som fettvev.
  • Fordøyelsesproblemer.
  • Økt nedbrytning av vev, herunder muskelvev.
  • Visse bakterier og virus trives ved tilstedeværelse av cortisol. Det gjelder for eksempel for herpesviruset og helikobakterier, som forårsaker magesår.

Som vi kan se medfører lengevarende stress, uten tilstrekkelig hvile, mange uheldige bivirkninger. Effektene over er blant de veldokumenterte. I tillegg kommer det en rekke mer eller mindre dokumenterte effekter på hukommelsen og psyken, herunder depresjoner.

Stress over lang tid, medfører et større forbruk av viktige næringsstoffer i kroppen, som vitaminer, enzymer, sporelementer og spesielle aminosyrer. Det økte forbruket tærer på kroppens egne lagre av næringsstoffer. Hvis tilførselen av disse via kosten ikke er tilstrekkelig, kan mengdene i kroppen bli mangelfulle. Ovennevnte næringsstoffer er essensielle i forhold til alle reaksjoner i kroppen, som produksjon av hormoner samt regulering og styring av kjemiske prosesser. De ovenstående negative effektene er dermed direkte resultater av næringsstoffmangel. En nedsatt tilgengelighet av næringsstoff har også betydning for hvordan stressresponsen blir etterpå. Jo dårlige næringsstoffstatus, desto oftere blir responsen på stress negativ, fordi kapasiteten til å motstå stress er blitt dårligere, noe som igjen medfører større forbruk av næringsstoffer. Kroppen inngår dermed i en ond nedadgående spiral, hvor nedsatt stressterskel fører til høyere næringsstofforbruk og næringsstoffmangel. Stressterskelen nedsettes dermed enda mer.

Kroppens respons på stress er som et tveegget sverd. På den ene siden, når stressfaktorene varer lenge og er hyppige, kan det ha drastiske konsekvenser for helsen. På den andre siden, når stressfaktorene er kortvarige og ikke for hyppige, er det en fantastisk overlevelsesmekanisme. Det viser seg at en hensiktsmessig stressrespons gir det motsatte av ovennevnte effekter, dvs. bedre immunforsvar, større produksjon av sexhormoner og så videre.
Hvorvidt stressresponsen blir den ”gode” eller den ”onde” avhenger derfor primært av hvor lenge du utsettes for stressfaktorene, og kroppens evne til at motstå dem. Det er individuelle forskjeller. Stress oppleves forskjellig fra person til person. Generelt kan man si, at jo flere stressfaktorer man utsetter seg for, desto mer følsom blir man overfor ytterligere stress. Når kroppen reagerer på stress, koster det energi og det er derfor viktig at kroppen har mulighet til å restituere seg. Ved mangelfull restitusjon og eller uhensiktsmessig kost, faller kroppens toleranse overfor stress. I verste fall kan toleransen bli så lav at all påvirkning resulterer i en negativ stressrespons.

Det handler også om tilpasningsevne. Ved å utsette seg for stress på en hensiktsmessig måte (det vil si forholdsvis kortvarige påvirkninger, vekselvis med tilstrekkelig lange perioder uten vesentlige påvirkninger, samt hensiktsmessig kost), forbedres kroppens evne til å håndtere stress. Det kalles adaptasjon. Et godt eksempel er styrketrening. Et godt tilrettelagt treningsprogram medfører økt styrke, så det som før ble opplevd som tung vekt, nå føles lettere. Den samme påvirkningen (vekten) gir mindre stressrespons, fordi man er blitt sterkere. Adaptasjon er dermed et positivt utfall av en god stressrespons. Adaptasjon er med andre ord en tilpasning, men er ikke det samme som en tilvenning. Som eksempel kan man forestille seg, at man flytter til et hus som ligger tett på en trafikkert vei. I begynnelsen legger man merke til støy fra veien. Muligens føler man seg sjenert av dette. Etter en stund legger man nesten ikke merke til det. Bråket er fortsatt der og innvirker på, og stresser kroppen, men på et mer ubevisst plan. Det er skjedd en tilvenning, men ikke nødvendigvis en tilpasning eller adaptasjon. Det er her stressrespons blir farlig, fordi den er langvarig og hyppig, og verst av alt, er man ikke nødvendigvis klar over det, før det er for sent.

All påvirkning av kroppen, enten det er trening, støy, lys eller til og med matvarer, er en form for stress. Spørsmålet er bare om kroppens stressrespons blir positiv eller negativ. Påvirkning behøver ikke nødvendigvis å komme utenfra. Bare tanken, forestillingen eller forventningen om en stresset situasjon, utløser en stressrespons. Har du prøvd å ligge våken om natten og gruble over en kommende eksamen, en vanskelig oppgave, eller en deadline, og følt hjertet banke raskere og en trykkende følelse i magen? Sett fra et evolusjonsmessig synspunkt og prinsippet om naturlig utvelgelse, gir hele mekanismen omkring stressresponsen faktisk mening. Har du god respons på stress, så har du et bedre immunforsvar, flere sexhormoner, god fordøyelse og så videre, og dermed er du bedre tilpasset. Ergo er du en overlever – og i naturen er det overleveren som får lov til å føre sine gener videre.

Sapolski, R.M.: Why Zebra Don’t Get Ulcers, 3rd edisjon. First OwlBooks Edition, 2004. ISBN 0-80507369-8
Wilson, J.L.: Adrenal Fatigue – The 21th Century Stress Syndrome. Smart Publications, 2001. ISBN 1-890572-15-2

 
 
 
 
Fitness Directory | Indoor cycling | Fitness & exercise group | ABC of fitness | Find Exercise Friends | fitness, training, exercise | Fitness linked words | ExerciseOrganizer.com
Top Sites Fitness